Trine Hasvang Vaag og ektemannen Jørn Magne så stadig flere naboer forsvinne ut av bondeyrket. Grunnene kunne være så ulike, men trenden var klar. Også i Snåsa, i hjertet av Nord-Trøndelag.
– I vinter var det veldig mange som ville slutte, og vi spurte oss: Hva er det som kan gjøre en forskjell for at flere blir igjen i næringen?
– Vi fant at vi måtte ha noen møteplasser, vi måtte skape et fellesskap, sier Trine.
Trine og Jørn Magne driver økologisk melkeproduksjon i Snåsa
Som sagt, så gjort: En onsdagskveld i september er det samling igjen i robotklubben, denne gang hos Konrad og Dagunn Moum.
Der samles 15-20 kolleger som har to ting felles:
De driver gård. Og de har melkerobot.
Erfaringene, bekymringene og gledene kan være ulike. Men det hjelper å dele dem.
Vi måtte skape et fellesskap
– Vi har ikke noe program. Vi prater om alt som angår arbeidet og hverdagen, men det glir fort over til «hvordan står det til?» og «hvordan har du det, egentlig?» Det erstatter de gamle arenaene, hvor fellesskapene var tettere enn de er i dag.
– Å møtes rundt kaffebordene er litt forløsende, praten kan være både privat og faglig. Vi gleder oss til det positive fellesskapet, sier Trine.
– Hver enkelt av oss har ganske lange dager. Vi arbeider mye på egenhånd, enten vi er alene i fjøset eller vi har med livsmakkeren vår. Derfor er det godt å finne et fellesskap, se at vi er flere i samme båt og at mange har de samme utfordringene, på godt og vondt.
– På disse kveldene er det oftest med både mann og kone. Det er viktig for å bygge opp under fellesskapene på gården. Å være bonde er ikke bare en jobb, men også en livsstil, sier hun.
På møte i robotklubben kobles samvær og fag
Slike sosiale møter kan ha utspring i så mangt, fra felles arbeidsmetoder til redskapsdeling. Eller kanskje er det bare naboskapet som gjør det naturlig å møtes på bondepuben.
På Snåsa ble moderne teknologi utgangspunkt for en sosial arena. Melkerobotene er nye, og kunnskap om god bruk kan ikke hentes fra tidligere generasjoner.
– Dette er noe vi må lære oss sjøl, og veien blir til mens vi går.
Å være bonde er ikke bare en jobb, men også en livsstil
På samlingskveldene kobles samvær og fag. Etter kaffe og kaker, med mulighet for en sosial oppdatering, er det tid for å dukke ned i de faglige detaljene:
Hvilke løsninger har de valgt?
Hvorfor er det akkurat slik?
Og ikke slik?
Trine Hasvang Vaag hjemme på gården, med Snåsavatnet bak
– Det er veldig detaljfokusert. Vi lærer mye av hverandre. Vi har forskjellige erfaringer, som det er nyttig for oss og for fellesskapet å dele. Og så handler det om tillit. Du viser litt av sjela di!
Trine legger ikke skjul på at besøk fra et drøyt dusin kolleger krever sitt:
– Det er kjempespennende, men jeg flyr litt ekstra i fjøset før de kommer og kjenner på at ting er greit. Enda greiere enn til vanlig, kanskje… Det er godt å måtte skjerpe seg!
Du viser litt av sjela di!
